Fotballklubben Croatia Oslo  ble  grunnlagt i 1973. og er den eldste organiserte  kroatiske foreningen i Norge. Siden 1975 har den regelmessig deltatt sammen med andre kroatiske klubber i Skandinavia under felles skandinavisk fotballturnering som avholdes hvert år i Pinsetiden.Turneringene ble i løpet av 70- og 80-tallet i forrige århundre avholdt vekselvis i Gøteborg og Malmø i Sverige, mens Croatia Oslo var to ganger vert arrangør for turneringene i Oslo  (i 1985 og 1989).

Til tross for at klubben på turneringer opptrådte under navnet Croatia til å begynne med, var den på 70-tallet både registrert som, og opptrådte i Oslo-fotballserien (7.divisjon), under navnet ”Oslo katolsk ungdomslag”. Spillerne hadde imidlertid kroatiske symboler på draktene sine. Klubbens første formann Vinko Marić, assistert av nordmannen Tore Bognar – er de mest fortjenestefulle for klubbens arbeid og overlevelse under de første årene. Klubbens daværende sekretær var Dominik Bunoza. Blant de første spillerne som opptrådte iført Croatias drakter var: Slavko Benasić, Nikola Beš, Mile Brkljačić, Šime Grubišić, Ante Jurković, Ivan Keser, Bariša Kešina, Jure Markota, Jole Milinković, Pero Ostrun, Ivan Poljac, Franjo Sertić, Petar Suton, Ivan Turkalj og Nikola Vučić.

For den fåtallige kroatiske gruppen i Oslo hadde selve oppstarten av fotballklubben en enda større betydning hvis man tar i betraktning at alle som på den tiden erklærte seg som kroater og arbeidet med å fremme kroatiske nasjonale interesser, var utsatt for press, til og med direkte trusler, av representantene for det jugoslaviske diplomatiet.

Ved å ha grunnlagt klubben markerte de kroatiske patriotene også på den måten sin politiske tilhørighet. De bukket ikke under for jugo-diplomatenes press og trusler som ville tvinge dem til å ta av de kroatiske symbolene fra spilledraktene. På grunn av klubbens urokkelige og tapre holdninger tilsluttet seg enda flere kroater i Oslo den lille gruppen.

Hvor vanskelig det var å være kroat i Norge på den tiden, og hvilke omstendigheter man arbeidet under, forteller oss også det faktum at det skulle ta hele ti år fra klubbens grunnleggelse til man søkte Oslo Idrettskrets om offisiell registrering av klubben under navnet Croatia Oslo.

Ettersom den kroatiske kolonien i Oslo, og i Norge for øvrig, var fåtallig, eksisterte klubben noen år på begynnelsen av 80-tallet kun på papiret. Av den grunn så en gruppe kroater seg nødt til å kalle inn til klubbens årsmøte den 26.oktober 1984, der det ble besluttet at klubben skulle fortsette med sitt virke og konkurranse i fotballserien.

Det ble konkludert med at man umiddelbart skulle anmode Oslo Idrettskrets om å tillate klubben å opptre under navnet Croatia i norsk divisjonspill. Etter en langvarig kamp med byråkratiet ble dette også innvilget av Norges Idrettsforbund. Den som er mest fortjenestefull for denne registreringen var klubbens aktivist Ivan Poljac, som også var klubbens formann fra 1984 til 1992.

Ved siden av allerede nevnte navn, må også andre aktivister nevnes, som gjorde seg fortjent for klubbens arbeid og eksistens: mangeårig sekretær i klubben på 80-tallet Ivan Sekulic, klubbens mangeårige styremedlemmer: Petar Suton, Milan Kutrovac og Branimir Poljac – den sistnevnte har også vært formann for Croatia Oslo i de siste atten år (1993-2011) og  skal ha ære for at klubben den dag i dag eksisterer.

Når man i dag betrakter alt dette i historisk lys, kan en med hånd på hjertet fastslå at Croatia Oslo var en vugge som vår nasjonale forening, Kroatisk forbund i Norge, vokste ut av.