Historie Kroatisk Forbund

Takket vare Jakob Marković og Danica Kutrovacs engasjement i begynnelsen av 1985 startet folkedanslaget/gruppen ”Croatia” med sitt virke.

Laget vokste senere til å bli Kulturforeningen Croatia – en av  de to bærebjelkene til Kroatisk forbund i Norge.

I mai 1989. ble det i Oslo for annen gang organisert  Kroatisk kulturaften, med deltagelse  og folkedansoppvisning fra  de  kroatiske kulturforeningene i Oslo, Gøteborg, Malmø og Hamburg. For første gang, var også en representant for Oslo kommune til stede ved en slik kroatisk manifestasjon.

På bildet:  Jakob Marković, leder for folkedansgruppe ”Croatia” fra  Oslo, prøver å få ”itakt” unge dansere foran publikum på Romsås senter i Oslo.

Visepresident i Kroatisk demokratisk union (HDZ) Vladimir Šeks , besøkte Norge i desember 1989. I tillegg til et  foredrag han holdt for norske kroatene, møtte V. Šeks også representanter for den norske regjering, Storting og menneskerettighetsorganisasjoner under sitt opphold.

På bildet f.v.: Ivan Poljac,- formann i Kroatisk forbund i Norge, Knut Vollebekk -statssekretær i Utenriksdepartementet og HDZs  visepresident Vladimir Šeks.

På bildet: Jakob Marković – leder for kulturforeningen og viseformann i Kroatisk forbund i Norge og Branko Šegović- instruktør for kroatisk folkedans fra Split i Kroatia sammen med unge dansere, våren 1990 i Kroatisk hus i Oslo.

I mai 1990 ble det i Oslo for første gang  avhold feiring og markering av Kroatias nasjonaldag – 30. mai (som selvstendig stat). For denne anledning opptråde musikkensemble ”CARMEN”  fra Zagreb.

I forhold til mange andre  innvandringsgrupper og organisasjoner i Norge, hadde kroatene i Oslo  et av de beste foreningslokalene i tidsrommet 1990 – 2002.

Kroatisk hus med hele 400 kvadratmeter, ved siden å vare hovedsette og foreningslokalene for Kroatisk forbund i Norge, var også et sentrum for humanitære aksjoner, info-virksomhet samt offentlige folkemøter, spesielt under krigen i Kroatia (1991-1995).

Her møttes også kroatene hvert år for å feire og markere Kroatias nasjonaldag. For kroatene i Oslo og omegn bød Kroatisk hus samtidig på en mulighet til å møttes og aktiv delta i den daværende historiske begivenheter som fant sted i Kroatia.

Under de første årene etter at Kroatia ble selvstendig stat , virket også Republikken Kroatias konsulære kontor i Norge i disse lokalene. De aller første kroatiske passene, fikk man utstedt i nettopp dette huset.

På bildet over: Arbeid i forbindelse med renovering/innredning av Kroatisk hus i Oslo, høsten 1990.

På bildet under: Storsalen i Kroatisk hus i Oslo.

På bildet under: Kulturforeningens folkedansgruppe opptrer under åpning av Kroatisk hus i Oslo, den 19. oktober 1990.

Under besøket hos Kroatisk forbund i Norge og norske kroatene (18-20. oktober 1990.),  førte utvandringsminister  Gojko Šušak  også samtaler i UD og Utdanningsdepartement. Han var også den første kroatisk minister som besøkte Norge.

Kroatisk forbund i Norge organiserte bussreise til Kroatia i forbindelse med både den første demokratiske flerpartivalg (1990) og folkeavstemningen om Kroatias selvstendighet (1991). For å kunne gi sin stemme for et fritt og uavhengig Kroatia tilbrakte norske kroater fire dager om bord på bussen og tilbakela nesten 5000 km.

På bildet: Ankomne kroater  og den norske bussen  i landsby  Staro Petrovo Selo, Nova Gradiška kommune.

I løpet av 1991 ble det i Kroatisk forbuds regi organisert og avholdt 6 demonstrasjoner der man krevde at  norske myndighetene skulle  fordømme den stor-serbiske aggresjonen samt  anerkjenne Kroatia som en  uavhengig stat. Dette var samtidig de første demonstrasjonene som kroatene noensinne hadde holdt i Norge.

På bildet over: Samling og start for demonstrasjon ved Jernbanetorget i Oslo, 29.06.1991.

På bildet under: Ivan Poljac, formann for Kroatisk forbund i Norge – leser appell for anerkjennelse av Republikken Kroatia, utenfor det Kgl. Utenriksdepartementet i Oslo, den 26. juni 1991.