I forhold til mange andre  innvandringsgrupper og organisasjoner i Norge, hadde kroatene i Oslo  et av de beste foreningslokalene i tidsrommet 1990 – 2002.

Kroatisk hus med hele 400 kvadratmeter, ved siden å vare hovedsette og foreningslokalene for Kroatisk forbund i Norge, var også et sentrum for humanitære aksjoner, info-virksomhet samt offentlige folkemøter, spesielt under krigen i Kroatia (1991-1995).

Her møttes også kroatene hvert år for å feire og markere Kroatias nasjonaldag. For kroatene i Oslo og omegn bød Kroatisk hus samtidig på en mulighet til å møttes og aktiv delta i den daværende historiske begivenheter som fant sted i Kroatia.

Under de første årene etter at Kroatia ble selvstendig stat , virket også Republikken Kroatias konsulære kontor i Norge i disse lokalene. De aller første kroatiske passene, fikk man utstedt i nettopp dette huset.

På bildet over: Arbeid i forbindelse med renovering/innredning av Kroatisk hus i Oslo, høsten 1990.

På bildet under: Storsalen i Kroatisk hus i Oslo.

På bildet under: Kulturforeningens folkedansgruppe opptrer under åpning av Kroatisk hus i Oslo, den 19. oktober 1990.

Under besøket hos Kroatisk forbund i Norge og norske kroatene (18-20. oktober 1990.),  førte utvandringsminister  Gojko Šušak  også samtaler i UD og Utdanningsdepartement. Han var også den første kroatisk minister som besøkte Norge.

Kroatisk forbund i Norge organiserte bussreise til Kroatia i forbindelse med både den første demokratiske flerpartivalg (1990) og folkeavstemningen om Kroatias selvstendighet (1991). For å kunne gi sin stemme for et fritt og uavhengig Kroatia tilbrakte norske kroater fire dager om bord på bussen og tilbakela nesten 5000 km.

På bildet: Ankomne kroater  og den norske bussen  i landsby  Staro Petrovo Selo, Nova Gradiška kommune.

I løpet av 1991 ble det i Kroatisk forbuds regi organisert og avholdt 6 demonstrasjoner der man krevde at  norske myndighetene skulle  fordømme den stor-serbiske aggresjonen samt  anerkjenne Kroatia som en  uavhengig stat. Dette var samtidig de første demonstrasjonene som kroatene noensinne hadde holdt i Norge.

På bildet over: Samling og start for demonstrasjon ved Jernbanetorget i Oslo, 29.06.1991.

På bildet under: Ivan Poljac, formann for Kroatisk forbund i Norge – leser appell for anerkjennelse av Republikken Kroatia, utenfor det Kgl. Utenriksdepartementet i Oslo, den 26. juni 1991.

I løpet av krigen i Kroatia, har Kroatisk forbund  i tillegg til innsamling av hjelp blant kroatene i Norge, igangsatt også et stort humanitært  prosjekt  under  navnet ”SOS – Kroatia“.

Prosjektet ble gjennomført i årene 1991 og 1992 i ca. 20 norske byer. Denne aksjonen ble gjennomført som et samarbeidsprosjekt  bestående av Kroatisk forbund i Norge, Norsk – kroatisk forening og Norsk folkehjelp – som en av de største norske humanitære organisasjonene.

Ved siden av en uvurderlig politisk støtte gitt under aksjonen,  ble  ca. 30 vogntog lastet med matvarer, klær, medisiner, diverse medisinsk utstyr samt flere sykebiler  sendt til Kroatia.   Det må også nevnes at 25 barn, som mistet en eller begge foreldre under krigen i Kroatia, fant sinne faddere blant norsk/kroatiske familier i Norge.

Initiativtager og hovedkoordinator for den store humanitære aksjonen var Ivan Poljac – formann i Kroatisk forbund , som på den tid var også offisielt representant for Republikken Kroatia i Norge.

På bildet over: Lastebil tilhørende ”Zagrebački transporti” (transportselskalet fra Zagreb i Kroatia) under pålessingen av humanitær hjelp utenfor Kroatisk hus i Oslo i oktober 1991.

På bildet under: Storsalen i Kroatisk hus tjente som mottakssentral for hjelpen som kom fra hele Norge. Kroatisk hus var også hovedsete for den store humanitære aksjonen. Ved siden av mange frivillige medhjelpere, jobbet også Forbundets styremedlemmer daglig her ; Terezija Turkalj, Marija Dropuljić, Antun Miletić, Jure Krpan, Milan Tadić og Draga Jurin.

Blant de mange aktivitetene innenfor aksjonen ”SOS Kroatia” skal man for all del nevne juletreet som ble sendt fra Oslo til Zagreb, der det julen 1991 pyntet opp  byens hovedtorg. Transportkostnader ble dekket av Tromsø by – vennskapsby med Zagreb, mens trepynt og – lys ble finansiert av ni ulike norske kommuner.

På bildet: ”SOS Kroatias” aktivister: Milan Tadiċ og Bjørg Saunes ved siden av 15-meter lange juletreet før avreisen til Kroatia.

Kroatisk forbund i Norge  fortsatte samarbeidet med  norske humanitære organisasjoner også etter  at Kroatia var blitt anerkjent  som selvstendig stat. Hjelpen gikk særlig til de områdene som var utsatt for ødeleggelser under krigen, som for eksempel byen Dubrovnik.

På bildet : Forbundets styremedlem Terezija Turkalj sammen med  norske humanitære arbeidere i Dubrovnik  i 1994.

 

Zdravko Tomac, kroatisk  visestatsminister   under det første offisielle  besøket i Norge den 10. januar 1992. Samtaler i forbindelse med Norges anerkjennelse av Kroatia.

På bildet: Visestatsminister Zdravko Tomac og Ivan Poljac, formann i Kroatisk forbund svarer på spørsmålene stilt på folkemøte i Kroatisk hus i Oslo.

Helt siden begynnelsen  har Kroatisk forbund i Norge lagt spesielt vekt for arbeid med barn og unge, slik at Kroatisk ungdomsforening  –  i selve starten –  ble også registrert  i Oslo.

På bildet:  En gruppe unge medlemmer i  folkedanselaget  under en av sine offentlige opptredener i Oslo midt på 90-tallet.